Det har vel aldri regnet så mye noen gang, før, under og etter et løp i regi av Ålesundløpene, som det gjorde onsdag på byfjellet Aksla. Særlig ille blei det etter at løpet var ferdig og arrangøren skulle rigge ned utstyr. For løperne er det greit når man først er i gang, men for vakter og arrangør blei det ei veldig våt affære. Men nå er alt og alle tørket opp og hendelsen er noe vi husker i lang tid fremover. Det var greit å ha elektronisk tidtaking som går uavhengig av ytre faktorer.
Favorittene slo til, men det blei ikke løyperekorder under de håpløse forholdene. Løypa er litt lenger nå enn den var i 1985 da rekorden blei satt, men ikke så mye. Det er i svingen ved Kråmyra at løypen er litt lenger. Turvegen ned til innkjøringen til Kråmyra er lagt om, og fortauet videre er lagt i en større bue enn tilfellet var tidligere. Nåværende løype fram og tilbake er ca 50-60 meter lenger enn enn den var før utvidelsen, og vi operer ikke med to rekorder når forskjellen er så liten. Rekorden er seiglivet. Har vi hatt en sponsor, skulle vi satt opp en pengepremie til den som setter ny løyperekord neste år.
